Lysing 10+?

Det er noen år siden jeg ble introdusert for arten lysing, men den fattet fort min interesse.

Fikk den faktisk for første gang under en havfiskefestival i Bergen (Hellesøy). Da var det Jon Stenseide som tok meg med på en plass slik jeg kunne få den notert. Den var da en ca. 1,5 kg og jeg var storfornøyd. Det har blitt litt personlige forbedringer på arten siden den gang..

Siden det har jeg hatt 6 kg som pers fra hjemlige trakter i Egersund og fått en 6-7 stk sånn på det hele.

Men det var under 2014 tur med vår gjeng i NKML til Frøya dette tok av. Her ble jeg tatt til en plass der det var bra med lysing, og størrelsen var jo utav en annen verden. Fisker dundret opp på gjengen i str 5-9 kg i hytt og pine.

Og for dere som har fått fisken og til dere som ikke har fått en slik en med 6 kg + størrelse.

Fy fae… i helv….. i  sat…….. for en fighter. Ikke nok med at den er helt rå i utseende og har kjeft som en barracuda, den slår virkelig fra seg.

Frøya, høsten 2014: Hele gjengen dro specimenfisk. 

Tror knapt noen kom inn etter denne turen med lysing under 8 kg og Sven som toppa det hele med en på hele 10 kg.

Etter mye fabling fra broder fra tidligere tur på dette fiske skjønte jeg nå inderlig hvor inninsvarte skauen dette var rått og dermed snek den store trangen til å få denne fisken som Pb til å bryte 10-kilosgrensen.  Og ut ifra hva jeg hadde opplevd måtte dette seff bli på Frøya 2015.

Parallelt med dette hadde jeg andre bekjente som kommer fra Bergen regionen dundret opp lysinger på både 10, 12 og opp til verdensrekorden til Judith Brommeland på hele 13230 g. Her hadde jeg jo vært i dialog siden og faktisk før dette, om å få være med på denne plassen. Vi hadde liksom aldri helt fått det til å klaffe, og 2014 var et dårlig år så da skippet vi det.

Men sent en juni-kveld der jeg ser at Bergen både skal ha opphold og vindstille, slår jeg på tråden til Judith. Hun hadde rapportert til meg om greie fangster og konstaterte at hun kunne ta fri og da er jo jeg klar.

Meg og Judith, klar til lysing-jazz!

Jeg brøler i telefonen: « ÆÆæ kommer!!», og 2 dager etterpå sitter jeg i båten til Judith på vei til denne godt bevarte plassen.

Takkel var klart, 1,0mm sene med et oppheng en 1,5 over bom ,10/0 J krok og 7/0 assist krok med grønn slange på tafs. Så et bom slep på en god meter rigget helt likt. Lodd på 600g og agnet med halv (hel) makrell delt på flappervis. Dybden varierte mellom 100- 125m og det var på bunn av skrå med mudderbunn på flaten. Det var let å kjenne da lodd sugde seg fast i bunn.  Egentlig en helt utenkelig plass å stoppe på, sånn geografisk sett.

Judith  hadde nå tatt meg med der hun hadde fått flere over 10 kg. Inkludert hennes gjeldende IGFA-rekord.

Mine forventninger var skyhøye...

Agn

Begge slapp ned mens vi sørget for drift i båten ved hjelp av motor. Lysing liker at det beveger seg.

Det tok ikke mange minuttene før  guiden knallet opp en flott fisk en på drøye 5 kilo. Hos meg var det stille i andre enden. Jeg hadde en del større agn og hadde ikke hatt noe kontakt enda.

Det varte dog ikke lenge..  Den tar ofte veldig forsiktig, men har gjerne svelget agn, så må du løfte litt å kjenne om det henger igjen. Gjør det det, knaller du til. Hardt!

Denne fisken svarer umiddelbart med å gå bananas og for noen ENORME krefter på den. Og slik fortsetter det. 20-30 lbs stanga mi ligger klin i ripa flere ganger på turen, og vi har et helt latterlig rått lysingfiske!

Jeg er i fullstendig fiskerus i 5-6 timer, der vi knaller til med den ene etter den andre som kommer opp. Bremsen er nå stilt inn slik at fisker på en 7-8 kilo så vidt klarer å dra den ut.

Judith brifer litt med to doble hal på turen, ganske vilt i seg selv egentlig. Hun topper sin dag med en på ca. 9 kg.

Vi får over 20 stykker, som alle nå er blitt vakuumpakket som filet eller luksus-fiskekaker (les 4 timer steking og over 250 stk bare på meg..)

Vi ha fått selskap av den andre personen her på Sotra som kjenner plassen, Jon Stenseide og i samsvar med Judith lurer de på om jeg agner etter flodhest med tanke på kroker og size på agn.

Jeg smiler lurt og fortsetter fiske. Så merker jeg to kjappe, men forsiktig napp. Drar rolig oppover mens jeg viser de andre at det er ingen napping i stang, bare bøy. Jeg kan kjenne det sitter dønn og klinker til.

Det svares umiddelbart i andre enden med utras på snelle. Fytti for noen krefter og jeg øyner drømmefisken på 10+. 

Lysing kjemper umåtelig hardt helt nede, rolig mesteparten av opptrekk til det er en 20-25 m igjen, da får du samme kampen helt til døra igjen. Den gir seg de siste 5 m.

Jeg myser over ripa etter siste fight helt oppe og der kommer den, den er stor …

Vekta stopper på 9,73 kg. En helt syk fisk og så nærrrrrrrrr.  Dette fiske forsetter og jeg lander vel

12-13 lysinger fra 5,5 kg og oppover.

Vi er godt i stimen og det samme skjer igjen om ikke enda mer brutalt. Jeg smiler og ler litt ukontrollert mens rabalderet står på og igjen kommer en monsterfisk opp.

Denne da???? Vekta stopper på 9,9 kg, den svaier litt over 10 kg, men ikke nok til at jeg gir den 10+, selv om sjøen var olje blikk.

Denne var helt syk!

 De 4 øverste var nå fantastiske 9,3 kg, 9,5kg, 9,7 og 9,9 kg

6kg

7,5kg

9,9kg..

Så nært så nært men ingen sigar, vel den feite dama hadde ikke sunget enda og kvarter før vi gir oss får jeg dagens opplevelse.

Jeg hadde kjent noen små napp, litt lugging i agn, men ikke mer.

Starter så å sveive litt rolig opp for å gi slep litt bevegelse.

Denne tok ikke rolig, PANG rett på og utras som bare en flott Daiwa Saltiga snelle kan drømme om. Og den gir deg ikke. Den tvinger inline-stanga helt i ripa der stangtupp er på god vei mot kjølen på båten.

Litt panikk må vel jeg innrømme for flere fine fisker hadde kun hengt i agnet før de slapp. Da sto jeg kun igjen med et kraftig opprevet agn.

MEN ikke denne gang. Denne satt og ga det den hadde av krefter. En fight som fikk håra til å reise seg. Opp på siden seiler det et praktfylt eksemplar av fisken lysing (Merluccius merluccius).

Ny pers.. 11,66kg og 111cm!!

Den måler hele 111cm og vekta stopper på hele 11660g. Det ble faktisk en gledes tåre for makan til opplevelse og fisk skal du lete lenge etter.

Jeg trodde ikke BY FAR at fisket jeg hadde opplevd på Frøya kunne toppes, men det var nå en realitet. Judith og plassen innfridde til de grader, så tusen takk for det «frøken Brommleland».
Det sier seg selv når du putter 2 stk med ikke diagnostiert ADHD, og en er bergenser i tillegg.. ja da kan det kun bli fest, suksess og mye lyd.
Ny tur er booket til neste år, dette skal helst bli årlig, om mulig!

En slik drømmefisk fortjener noen ekstra bilder:

11,66kg, signing out, piiiz, 10+ å di! Fotos: Judith Brommeland

Florø ‘en