Tanangerfestivalen 2015

Tanangerfestivalen 2015 ble arrangert 20-22. august, med tre dagers fiske torsdag til lørdag. Dette er en konkurranse i Norges Havfiskeforbunds Norgescup, med Stavanger Deep Sea Fishing Club og Bjørgvin Havfiskeklubb som arrangører. Med en østavind som lå jevnt på 15 ms gjennom helga ble det en strevsom affære, men fisket var godt og stemninga enda bedre. Som n00b i denne sporten var det ekstra morsomt at jeg fiska godt to av tre dager og kom meg brukbart opp på listene!




En annen ting som er morsomt med Tananger er at det er en rendyrket artsfiskekonkurranse, i motsetning til mange av de andre vektbaserte konkurransene i Norgescupen. Her gjelder det å fiske mange arter og gjerne store eksemplarer av hver art. Det er klippekortsystem med maks 10 klipp per art, og vekt har ingen ting å si (bortsett fra de største av hver art, som får premie). Regler og poengberegning finnes her.

Dette ble min tredje havfiskefestival, etter debuten i Jærfestivalene i april, og NM i juni (også i Tananger). Det at NM var i Tananger var ekstra morsomt, ettersom jeg nå hadde ferske erfaringer fra samme område. Takler ble omgjort og finpussa, og teknikken ble justert. Selv skrev jeg ikke noe rapport fra NM i Tananger, men Hilde Skiffards rapport med resultater ligger her.

Dag 1, torsdag 20. august

Røft vær ved utror dag 1.

Første dag var kveldsfiske, med utror kl. 16, og 4 timers effektivt fiske. Vinden var frisk og festivalledelsen hadde gitt beskjed om at det ble innaskjærsfiske. Det betyr at Karlsmedgrunnen utgikk, da den ligger en 10 nautiske mil ut i havet og er derfor ekstra vindutsatt. Innaskjærsfiske betyr som regel litt mindre fisk, men det var likt for alle. Man har og en tendens til å gå seg "fast" på de samme plassene år etter år, og det er nok av potensiell plasser innaskjærs også. Det gjelder bare å ha guts nok til å leite.

De fleste begynte imidlertid safe, så også vi, og starta på Hågrunnen. Dette er et grunnparti mellom Kjør og Feistein, med dybder på 30-50 meter. Det ble tidlig klart at vi skulle slite med flere ting i dag. Først og fremst makrellen. Den var over alt, i alle vannlag, og en pest og en plage etter at de 10 klippa er unnagjort. Den andre tingen som trakk ned var pigghåen (Hågrunnen=hå=fakta), den dukka opp jevnt og trutt hele kvelden og sørga for et solid innhogg i takkelmappa. 0,60-sene blir ingen match for skarpe pigghåtenner. Pigghåen har også to andre skarpe ting, nemlig ryggfinnepiggene. Mer om det seinere.

Fisket var tregt på Hågrunnen. Etter en time hadde jeg fått en knurr og en sypike i tillegg til de 10 makrellene, noe som i og for seg var på jevne når jeg så hva de andre fikk - eller ikke fikk. Vi fant rett og slett ikke fisken. Vi trua'n ytterligere en halvtime med 2 meter krapp sjø og rullende sjark, uten resultat. Vi måtte innover for å fiske hyse og hvitting, i 100-metersrenna. Her er det som regel mengder med hvitting og bra med hyse. Vel, godt mulig, men for oss gikk det trøgt. Brukte en time på å få opp 4 hvitting og 4 hyser.

Noe av grunnen til det var at det var pigghå her også. Og sånt tar tid. Det tar også litt tid å komme seg etter å ha blitt spidda av pigghåpigger, TO ganger etter hverandre. Jeg har klart å unngå disse siden 2007 da jeg først fikk arten, men ikke idag. Først i hånda, så på utsiden av kneet. Altså, ikke sånne lette stikk som blir litt rødt på huden, men typ kjøre halve piggen inn så det fulgte med kjøtt ut igjen. Totalt amatør med andre ord. Vanligvis setter man foten på halen mens man avkroker pigghå, men med trang plass på dekk og mye sjø var det en vrien øvelse idag. Det blir litt armer og bein. Som hell var hadde jeg for første gang i mitt fiskerliv med meg plaster, hendig plassert i brystlomma på jakka. Selv om det pumpa litt ekstra i hånd og kne, fikk jeg i det minste kontroll på blødningen.

Etter et ueffektivt hvittingfiske var klokka blitt mye og vi hadde bare en drøy time igjen av tilmålt tid. Før vi skulle inn til stranda og prøve flatfisken stoppa vi for å se om det var noe sei ved en av stakene. Vi hadde fått forklart at det skulle stå sei litt rundt disse. Det ble makrell, og bare makrell. Etter å ha kasta vekk en halvtime på leiting og avkroking av makrell nummer fjørti for dagen, peisa vi inn på sandflyndra. En halvtime igjen nå. Poengmessig hadde jeg fighta jevnt med klubbkompis Øivind Andersen og Bjørn Pedersen fra SDSFC og det ville avgjøres nå denne halvtimen. Flatfisken var ikke i siget, og vi måtte flytte oss mye på grunn av manglende napp. Mot slutten av tida hadde jeg hatt noen frekke ristenapp, typsk for sandflyndrer, og på tredje tilslagsforsøket satt den. Vel i overflata ser jeg at det er en ganske bra sandflyndre (det vil si ca 300 gram) som siger inn mot ripa. Håven hadde stått fjellstøtt i holderen hele dagen, og jeg hadde ikke tanke for å bruke den nå heller. Det burde jeg ha gjort. Kroken glapp etter halvgått flytur og 12 poeng deisa ned i havet igjen. Og så var fisketiden omme. Jeg kom på andre plass på båten med 94 fiskepoeng mot 101 på Bjørn Pedersen. Det resulterte i 187 poeng. En dag preget av uflyt, utur og kaos, så etter forholdene var det ikke helt bånn i bøtta.

Amatøyr.

De trodde de hadde sett alt.

Dag 2, fredag 21. august

Oppladningen til andre fiskedag ble ikke helt optimal. Da jeg kom hjem i 22-tiden og fikk av meg plaster ble jeg raskt beordra på legevakta av fruen. Var litt i tvil selv, men tenkte det var lurt å få det sjekka i hvert fall. Det var ikke mye legen kunne gjøre, men han fikk kutta bort litt kjøtt for å få såret til å lukke seg. Også ble jeg foreskrevet antibiotika, uten at jeg tok det så veldig seriøst. De hadde ikke vært borti lignende før så de måtte vel ha sitt på det tørre. Foruten et saftig blåmerke var hånda helt fin dagen etter, og med litt teip og hanske ville det gå greit å fiske. Kneet derimot var litt halvråtten. Det funka å stå oppreist men å bøye kneet var vondt. Det fikk bare stå til.

Ved godt mot dag 2.

Vinden var om mulig enda verre denne dagen, opp til 19 m/s i kasta ble det rapportert om ut over dagen. Ny båt og nytt mannskap, men ruta var stort sett den samme. Det var imidlertid mye mer fisk i sjøen i dag, eventuelt at vi fant hvor fisken sto i motsetning til dagen før. Altså det var ikke fiskemessig jazz over hele linja, det var ikke lyr, det var dårlig med lusuer, men jeg merka tidlig at jeg hadde flyten. De 10 makrellene gikk på 10 minutter idag igjen, og så var det rett på sypiketakkelet. Sypika kom etter et par minutter, og neste på lista var lusuer. Det hadde Håkon Taranger (SDSFC) koll på, og dro to-tre stykker på sitt sleptakkel rett ved siden av meg. Samtidig kom det opp en knurr akter i båten, det også på sleptakkel. Det tok ikke mange sekundene før jeg også sto med sleptakkel (med 2 opphengere) beregna for knurr og lusuer. Knurren kom ganske raskt, og etter tur dukka det også opp en torsk, samt en baby lange. Lange har jeg hatt til gode å få her ute, og med sine 5 poeng (+10 for arten) smakte det ekstra godt idag. Lusueren fikk jeg bare gi f** i, jeg hadde dratt greit med poeng og kunne ikke klage.

Egna grejor (stangholdere).

Neste stopp var hvittingrenna. Heller ikke idag var det fullt hvittingkjør der vi lå, 6 hvitting og 1 hyse er ikke helt maks. Jeg fiska bevisst med endel større kroker enn de andre her ute, etter tips fra ringreven John Olav. Sjansen for bonus hvitting og hyse ville bli større med 4/0 kontra 1/0 som er mer vanlig, og med pater noster-takkel og mye bly gikk det fort opp og ned. Om det hadde noe å si vet jeg ikke, men mine store agn var magisk for torsken. Jeg dro opp ytterligere 3 stk, hvorav 2 var bonusfisk over 60 cm. Det var vel de eneste torskene som kom på båten denne dagen.

Mot slutten plassens tilmålte tid sto jeg å fighta stor fisk. Den raste ned 20 meter etter å ha blitt pumpa halvveis opp i vannet. Det kunne bare være to ting, og stor sei fantes ikke her sa gutta på båten. Etter en nervepirrende fight ble mistankene bekreftet da det lå en kveite i overflata. Om ikke håven ble brukt på torsdagen fikk den svingt seg nå. FOR en glede det går an å ha av en undermåls kveite. Men art er art, og 15 nye poeng. Siste tida her flekte jeg på et knurrtakkel, og fikk trua opp en knurr før vi måtte videre. Flyt.

Rogalandkveite, sjelden men kjærkommen.

Dette borga for en god dag, og med halvannen time igjen gikk vi på sei, med mulighet for lyr og lange. Også idag gikk dette åt skogen, og vi måtte ha flyt på slutten for at det skulle monne noe poengmessig. Siste timen inne på sandbankene var treige idag og, men jeg klarte å få opp to bitte små sandflyndrer. Dette var noe av det jeg endra på fra NM i Tananger i juni, krokstørrelse 6 er for stort for sandflyndrene på strendene her. Nå var jeg skodd med str. 8 og 10, og selv ikke 20 grammere har for liten munn til det. Jeg fant også ut at jeg kunne latt være så krokrygga på mudderbankene tidligere i uka, makrell grusa sandmark. Gudene vet hvorfor.

Tida var ute og på veien inn var det poengregning som vanlig, dog litt mer spennende for min del denne dagen. Jeg hadde en god følelse, men var ikke helt sikker på hva Steinar Andersen (Oslo Havfiskeklubb) hadde på kortet sitt. Han sto tvers overfor meg og vi hadde sånn noenlunde kontroll på hverandre. Og siden han leder Norgescupen tok jeg det for gitt at han ville være nær ved opptellinga. Jeg hadde derimot ikke kontroll på Odd Kristiansen (SDSFC), som sto bak i hekken og bak skorsteinen for meg. Hadde sett at han vippa opp noe knurr uten å si et ord, men også at han hadde vært litt frustrert til tider. Ved opptellinga var det Odd som ga kamp til døra, men jeg dro det i land og fikk en båtseier med 170 fiskepoeng, og 270 totalt. Jeg vant båten en av dagene under NM tidligere også, men da var vi to som fikk identiske poengsummer. Dette var min første 100% båtseier, og følelsen var god i det vi putra inn i havneområdet.

Håkon og jeg hart tid til en selfish - uten fish.

Dag 3, lørdag 22. august

Den tredje dagen var det mindre vind enn tidligere, bare 10 m/s var meldingene. Det stemte bra, og det er rart hvor pinglete 10 m/s føles etter 2 dager med 15+. Båten i dag var legendariske Terje Ølberg, en mann som tar plassene på landpeiling, og alltid ligger spot on. Hågrunnen var igjen første stopp. Og om jeg trodde vi fant fisk igår, så tar jeg det tilbake. Idag fant vi fisken. Makrellen tok maks 5 minutter idag, hadde virkelig fått inn teknikken. Men det er blir stressete, for de som tar det litt mer med ro må det hele se litt komisk ut. Det var dette konkurranseinstinktet. Deretter var jeg igjen raskt nede med sypikehekla, og 600 gram bly for å prøve å parkere makrellen. Vi ga det hele en times tid, og på den tiden hadde jeg seks lusuerklipp, tre sypikeklipp og ut av det blå kom det også opp to sei.

Så var det tid for hvitting og hyse igjen. Og nå var det flusst med fisk. Det gikk aldri mer enn 10-15 sekunder fra agnet nådde bunn, til det var fisk på. Det gjaldt å fylle opp sniken før man sveiva opp, med håp om to eller tre hvitting kontra en. Etter en halvtime hadde jeg fylt opp med 10 hvitting, men bare 2 hyser. Jeg bytta da til hyseslep med to opphengere, og litt mindre kroker sånn at knurren også hadde sjans. Det gikk selvsagt mest i hvitting da også, men i løpet av en halvtime til hadde jeg fått to hyser til, samt to knurr. Tiden var da inne for å få innover mot seien, men på veien var planen å stoppe etter lange. Her var det blitt tatt langer begge dagene før, men ikke idag. Videre innover mot stranda for å finne seien, som også var blitt tatt på denne plassen dagene før. Her var det klinisk dødt på de første drifta, og nå begynte det å bli lenge siden siste klipp. Etter litt leiting dukka det plutselig opp endel små lyr. Lyren hadde glimra med sitt fravær hele dagen, men her på 10 meters vann med seihekler, flekka jeg inn fire stk. Det var små lyrer altså, 15 cm lange, men likefullt. Etterhvert kom den første seien ombord også, og etter en 20 minutter til sto jeg med 8 stk. inkludert de to jeg hadde fått tilfeldig på Hågrunnen.

Vi ga oss med det og reiste nordover for å teste knurr og sandflyndre. På den første plassen var det ikke ett napp på et 10 minutters drift. Debutant Stig Thore derimot, sto i baugen og halte på noe med size. Opp kom et dyr av en knurr, godt over halvkiloen. På dette tidspunktet var vi ganske sikre på at sølvknurren var i boks (premie for størst knurr under festivalen), men det viste seg at denne ble slått av en boleknurr på nesten 700 gram tatt av Joakim Helgesen.

Med 20 minutter igjen sto båten uten sandflyndre, her måtte det skje noe snart. Blyet ble dunka konstant i bunn, avbrutt av ett og annet løft. På den måte fikk 3-kroksslepet liv bortover sandbanken. Jeg hadde og gått over til tre tynne makrellstrimler på alle tre krokene, basert på erfaringene fra dagene før. Sandflyndra hadde vært en følelsesmessig berg-og-dalbane under denne festivalen (i den grad sandflyndrer kan røre ved følelseslivet). Med en mista i overflata første dag, og to stk. på rappen andre dag, og nå... Et knapt merkbart dirrenapp og jeg la slepet igjen på bunn for å la fisken få tid. Ti sekunder seinere og stanga løftes, det var kanskje noe der, men jeg var usikker. Det var aldri snakk om å stoppe å kjenne etter, bare jevn sveiving i tilfelle det satt noe. Og jomen, på siste krok sitter det en liten lapp, knapt større enn et tefat. Faktisk betydelig mindre. Jeg tar ingen sjanser og er raskt nedi med håven, og fisken blir sikra. Lettelse.

Grei følelse på vei inn.

De andre hadde også hatt rett type napp men ikke fått de til å sitte. Det ble med den ene på båten og så var tida ute. Jeg trodde knapt det var sant når poengene ble regna ut, og jeg var overlegen båtvinner med 195 fiskepoeng. Med totalt 295 poeng skjønte jeg at jeg ville havne langt opp på listene for lørdagen. Men med en god dag også fredag, kjente jeg på litt irritasjon over det halvtamme fisket på torsdag. Hadde det ikke vært for det hadde jeg ligget bra an også i sammendraget. Men jeg valgte å suge på de gode karamellene og var blid som en sol hele veien inn.

Sol var også kjennetegnet under banketten og premieutdelinga seinere på lørdags kvelden. Etter en magisk sjømataften var det tid for premieutdeling på Hummeren Hotell. De som fikk premier var dagsvinnere i hver klasse, altså herrer, damer, senior og junior. For hele festivalen ble det premie på de ti beste herrene, og de tre beste damene, seniorene og juniorene. Dessuten var fikk de tre beste firemannslagene premie. Da tallenes tale ble lagt frem og general Roar Sandvoll ramsa opp resultatene, hadde lørdagens fiske holdt til dagsseier for min del. Det var faktisk ganske stort og gå frem og motta statuett og diverse fiskeutstyr, til applaus fra salen. Det var stort å se alle som var glade på mine vegne, og som synes det var gøy at ferskingen gjorde det godt.

"Irvin vant en hel haug med pilk og det digget han", sitat Jofl.

Men det kom mer. Jeg hadde regna på min egen poengsum, og når det ble lest opp fra topp 10 sammenlagt skjønte jeg at jeg hadde havna et stykke opp på den lista også. Poengsummen 752 holdt til en fjerdeplass totalt, og det var bare dødskult og over all forventning. John Olav kom på plassen over meg, og viste hvem som var eldst. Jofl samler ikke på tredjeplasser akkurat, men jeg tror nok han var ganske fornøyd alt i alt. Kremen i pølsa var lagkonkurransen, der jeg var dytta opp på NJHKs"førstelag" for anledningen. Sammen med John Olav, Stig, og Øivind dro vi land en andreplass, bare slått av ringrevene fra Oslo HK. Bonus ble også at debutant, hvitskateguide og jacuzzikompanjong Stig Thore endte på en 12. plass, med over 200 poeng hver dag. Godkjent +

Plater er gøy. Foto: Joflophone.

Kveldens fangst.

Teine. Jofl gikk i den.

Kvelden fortsatte med mer pils, ufine mengder dessert og nach i jacuzzien til Jofl. Uten Jofl for anledningen (se bilde over).

Jeg har tatt stadig små skritt fra NHF-starten i april i år, og nå betalte det seg med en god plassering på hjemmebane. Dessuten betydde dagsseieren lørdag at jeg får min første 100-poenger i Norgescupen. Ikke at jeg har noen ambisjoner om å ligge i teten der i min første sesong, men det er alltid morsomt å ligge å knive blant de store gutta. Navna som har gått igjen i mange år, og som virkelig kan sakene sine.

Havfiskefestivaler er skikkelig skøy, og ikke minst er miljøet fylt av flotte og inkluderende folk. Dette anbefales virkelig. Så til alle som lurer på hva dette er for noe, ikke nøl med å ta kontakt med nærmeste havfiskeklubb!

Selv om jeg ikke har vunnet verken Oscar, Nobelpris eller Norgescup, vil jeg likevel gi en tommel opp til Abu Garcia, som har trua på det vi driver med, samt til Salar Sportsfiske, som har landets beste utvalg på stasj og dims til hav- og meitefiske.

Skitt pilke!