Havål 10+

Da ble det tredje året på rad jeg tar turen til Øygardens mystiske kystlinje i oktober måned, etter Vestlandets pytonslange, nemlig arten Conger conger.
Som nevnt i rapporter før er det visse arter jeg lengter tilbake til år etter år, når jeg først har oppdaget fasinasjonen med dem.
Havålen byr på en utrolig rå fight. Det kuleste (nifseste) av det hele, er at bare 50% av fighten er over når den bryter havflaten. Vil vel si at landing, avkroking og utsetting forbindes med rabalder og kamp.  En helt unik opplevelse i seg selv.  Det at det skjer på svarteste natta med ei lysstråle som fyker rundt omkring gjør det bare enda kulere.


Hele pakka er bare 10+. Det at både Irvin og broderen hadde hatt seg turen der i forkant og landa flere flotte ål, gjorde ikke suget noe mindre. De ender jo også opp med Midgardsormen sjøl, på hele 23,5 kilo. Den var det pinnedyret fra Stavanger som dro – SYKT+.

Fra Irvins første havåltur i Hordaland denne høsten, og ny pers på 8600g.

Bjørn med pers fra samme sted noen uker senere, 23500 gram.

Kom frem til destinasjonen i 20-tiden for å ha litt lys og rigge på, samtidig som vi ville bli litt kjent med plassen. Været var helt etter boka, 1 % månelys (Pitch black), helt vindstille og ca. 10 grader i vannet. Vi skulle både fiske på synkende og stigende vann. Akkurat nå var vannet i fløende retning og skulle fortsette med det frem til like over midnatt.
Godt reisefølge i havfiskekompis, Olav Larsen, som hadde spurt om å få bli med på et slikt spesielt fiske og her var det selvfølgelig plass til en som ville.
Stenger, agn, pod, nappvarslere, takkel mm var rigget klar og sjøsatt, og ikke lenge etter var det kontakt med noe. Vel.. som vanlig på dette fiske blir du plaget «litt» av taskekrabber. Det var årsaken til aktiviteten denne gang OGSÅ..

Ferdig rigget til en natt etter havål

Fikk opp en del av disse men de var mesterlige i å ta agnet UTEN å henge fast. Slik fortsatte det utover kvelden. Min gamle pers på havål var på 8,3kg, fra den gang jeg fikk arten for første gang. Art #99 var det faktisk. Jeg hadde jo et håp om å få fisk på 10+ denne gangen. Det er ikke veldig stort i havål-sammenheng, men det er allikevel en stor ål. Tror nok en max-grense her i Norge vil ligge på en drøye 40 kg, men vi har jo blitt overrasket på flere fiskearter tidligere.. Norgesrekorden er forøvrig på 32,85kg, tatt av Thomas Breivik for noen få år siden.
But what ever. Nok historikk. Klokka slo 23, og ifølge Bergens-mafiaen var den første gode bettperioden fra 23-01. Olav satte i gang med å fyre opp bålet, og fulgte opp med å grille pølser med alt tilbehør – helt Conge(r) Olav.

Olavs pølsehjørna - å di

Kl 23:10 – godt utslag på nappvarsler, så rolig, så mye støy igjen, deretter rolig. Jeg tok stanga og kjente fort igjen den deilige bevegelsen der nede og klinka til. BAAM! - fast fisk og grei motstand.
Olav, Olav du må vakne, indianeranne kjæm   ….æææææ havålen kjæm. Olav springer mot vannkanten og hva skjer? Joda, lykta hans konker ut og det blir helt svart rundt han.  Han er forøvrig fra Rogalands svar på Texas, Bryne. Så på dønn kav brynesisk – fan i helvitte, æg må ha nye batteriee i, kan du lysa litt for meg...

"Olav, OLAAAAVVVV"!!! an e snart oppe! KOM HER NÅ!!" (leses i jæ**a høy tone)

Olav tok det hele med ro, og hadde fortsatt fokus på den manglende effekten i Duracell-batteriene sine. Jeg derimot sto å kuka med snaue halvannen meter ål i andre enden.

"Nei, eg må jo se ka eg holle på med, kan faen`kje lysa på deg å di der batteriene dine.."  

Maen fomlet jo i stumt mørke. Joda, det går jo som forventa. Straka vegen i dass. Han finner tilslutt "batteriee", men de havner jo selvfølgelig ikke med +/- på rett plass og det forblir svart i Led Lenseren hans.
Ålen plasker nå vilt i vannkanten og klok av skade holder jeg press på den slik den ikke bakker seg fast eller ut igjen.
Hele dette lyktprosjektet til Olav forble dødfødt. Så jeg går ned mot den lange eltende fisken selv, og ser den sitter som ett skudd. Det er godt og vått på berget, og «krokingsmatta» ligger klar.
Eg tar tak i topshoten på 1mm, og tar god gammel RENNEFART når jeg ser fisken tar et brøkdels sekund pause.
WAAM!- der ligger den på «mattå», ikke for stor, med kontoen er definitivt åpna. Vekta stoppa på drøye 7 kilo.

"Digg, deilig, joooptiidooo."

Jeg skrive mattå i «» for det med har er et dynetrekk som er fukta. Det var helt genialt med tanke på vekt og størrelse for transport.  Var genialt å veie i også. Vrir det bare opp slik det er vått men at det ikke dryppe vann fra det lengre. Stapper ålen inni og veier, så trekker fra vekt på trekk når det veies etterpå. Fin til å bære ål ned til vannet igjen for å slippe ut igjen, var den også.

Dette blir neppe brukt til opprinnelig bruk, igjen..

På vei ned til vannet for å sette fisken uti går jaggu meg alarmen igjen. Stang #2 slår altså til mens jeg holder på å sette ut fisk #1.. Havål#1 får rennefart, og fyker ned mot havets bunn igjen, mens jeg styrter mot andre stanga.
Tar Vengancen og løfter av pod og kjenner umiddelbart at jeg IKKE trenger å sjekke hva som er i andre enden. Klinker til igjen mens sveiv på snella går rundt i tempo type travelt. Fast fisk IGJEN og denne henger mye mer igjen der nede..
Heldigvis har lyset gått opp for Olav (les; han har nå skjønt hvordan duracellene skal stå i lykta) og han er nå beinklar med både klepp og lys i vannkanten.
Etter en god fight stiger noe blågrått opp mot overflaten og bare veser mot Olav. Ser denne er bra mye større enn den forrige.

"Kan det være 10+, endelig??"

Olav som er 2 meter på sokkelesten, stirrer på meg og sier:

"Koss i helvette ska aæææg få klæppen i dæn deranne?? An rolle jo så ei krokodilla."

Jeg var jo litt i panikkteinå selv, for denne MÅTTE på land. Denne satt jo selvfølgelig også dønn fast, men det så ikke jeg akkurat på dette tidspunktet. Etter en 5-10 rolige forsøk så hadde ålen en 2 sekunders pustepause og dønningene var samtidig ikke på sitt verste.

BANG!

Der traff Olav klokkerent i underkjeven og de 2 metrene hans vant mot de 152 sleipe cm som var i vannet. Der lå den. 10+ garantert!
Jeg tok de vanlige kromspringa og vekket…. ingen, for vi var for langt borte fra både folk og fe. Avkroking, inn i dynetrekk og veide. Ved slutten av regnestykke viste fasiten 11450 gram.


"Hell Yeah, ny pb og 10+!!"

Ny pers! 11450g/152cm

Dette er en kjent fisk, som har nå har blitt landa for tredje gang på 1 år. One-eyed-bandit

Disse fiskene tok klokka 23:10 og 23:15, så vi lurte veldig på hvordan denne natta ville bli. Texas+?
Etter dette ble det rolig. Leeeeenge. Allikevel ekstremt mye krabbeaktivitet og noe lyr.
Det blir pils, sjitprat og gassbluss med en god boks snurring. Det er det som er så fint med meitefiske, de rolige periodene kan brukes til ren turglede. Da klokka rundet 02:00 og sjø var på vei ned, kom endelig alarmen i Olavs varsler. Det var FULL kontakt med en gang, og fighten mot overflata kunne begynne..
MEN, som i alle gode historier skjer det noe ekstra. Joda, snella han ramler fanken meg av stanga og fisken er fortsatt ca. 5 meter fra overflata.  Første tanken nå var, "der e den fisken fokka, gone, out of here."
Olav så ikke tenker seg så mye om da snella blir dunka opp og ned i første stang ring, tar multi lina en 3-4 ganger rundt hånda, mens jeg febrilsk jobber med å få snella på plass. La meg si det slikt, han fikk seg en smekk på fingra der når multi borra seg ned i huden.. En illsint diger ål er nemlig ingen favoritt å ha i andre enden av multifilament, når den er surra rundt våte kalde hender..
Herregud for et opplegg, men snella kommer på plass og fisken henger enda på nedi tarebeltet. Han legger press på og opp kommer den. En god tømmerstokk. Samme rabalderet angående klepping da den må være perfekt i underkjeve for ikke å skade fisken. Fisk spreller, åler og basker rundt, mens den veser som en ilder på speed. Akkurat som Olav, får jeg den lille 2 sekunders pausen der kleppen treffer perfekt og glir lett inn i underkjeven og opp på land med dyret.
Der fikk Olav kjenne kreftene til fisken da den prøvde å bakke ut i sjøen igjen. Denne svære maen på 2 meter, hadde virkelig store problemer med å holde den på plass. Avkroking gikk greit og opp i den fargerike posen. Vi så dette var den klart største fisken for kvelden.. Det kunne også vekta bekrefte like etter.. 15500 gram!

 Megafisk + en glad og lettere sjokka Olav. 15500gram.

Etter denne ble det ein skarpe, av merket Heyerdal, for å feire at begge to hadde fått conger over 10+.
Alt ble rigga og vi satt oss til ved bålet og drøste videre. Krabben var ennå aktiv og da klokka runda 03:50 smalt det i stanga til Olav igjen.
Denne gang gikk alt etter planen med det meste og opp kom fisk  #3 over 10 kg for kvelden.

Nok et flott eksemplar på 10200g.

Etter dette ble det rolig og vi pakka sammen snippeska rundt klokka 6 på morgenqvisten. En fantastisk tur og natt!

Det skal sies at vi var der også neste kveld, og med akkurat samme forhold. Og da mener jeg NØYAKTIG samme forhold (bortsett fra at månen nå var på 5 % he he). Det var vindstille og helt svart. Fisket på samme tidspunkt fra kl 22 – 05 og ikke noen ting som helst.
Vel det vil si at jeg hadde et napp som nesten tok pod på sjøen og nappvarsler gikk bananans. Da jeg klinka til var det noe STORT i andre enden, som ikke ville noe steder, det bare gikk rolig ut med kraftige nykk til braid røk (skade på den).
Hva det var får vi ikke vite, så håper den er på plass til neste år for det er jeg.
Ål in ål, en helt syk fisketur som oppskriftsmessig var spot on.

Fiskehilsen
John Olav Florø-Larsen